Østvand Hammer

STANGJERNSHAMMEREN i Austvatn.
( ØSTVAND HAMMER)

Stangjernshammeren var den ene, og eldste av i alt tre hammere, som var knyttet til Odals Værk.
Den ble bygget tidlig på 1700-tallet der hvor riksveien i dag krysser åa. Den lå på Austvassåa's østside, og ble drevet av vasshjul som fikk sin kraft fra åa.
Det trengtes mye trekull for å varme opp råjernet slik at det kunne formes til stangjern.
Trekullet ble levert fra bøndene i området. Smeltemassen ga rester av slaggklumper som man fremdeles kan finne på stedet.

Et hammerhode på ca. 320 kilo gjorde om lag 80 slag i minuttet og formet jernet til stenger på 7 – 8 alens lengde (4 – 5m).
Både hammeren og knagghjulet som løftet skaftet var av solide materialer og trengte stadig ettersyn.

Hammerhytta var et eneste langstrakt rom. Veggene ut mot vassrenna og vasshjulet var murt med naturstein, mens de andre veggene var av laftet tømmer.

Vinterstid ble det fraktet malm med hester fra Trautgruva - som også ligger i Nord-Odal – til Odals Værk. 

På tilbaketuren tok man med råjern til Austvatn, hvor det i en periode også ble tatt i land sjømalm fra Storsjøen. Denne malmen var mer lettsmeltelig enn jernmalmen fra gruvene, og dermed viktig for å få til godt støpejern til ovnsproduksjonen ved Odals Værk.

ØSTVAND HAMMER hadde - i hvert fall i starten -hammersmeder til driften.
Virksomheten pågikk fra 1708 til 1836, da den ble nedlagt grunnet konkurranse fra England.