
Vedtekter

Vedtekter for Austvatn Vel stiftet 29. april 1997
Vedtatt 29. april 1997
§ 1. Navn
Foreningens navn er Austvatn Vel.
§ 2. Formål og virkemidler
- Velforeningens formål er å ivareta og fremme medlemmenes felles interesser knyttet til området definert i § 3, herunder å forvalte og stå for den daglige driften av felles areal/eiendom.
- Foreningen kan ta opp alle saker som er egnet til å fremme disse formål.
- Foreningen er partipolitisk uavhengig.
- Foreningens styre kan samarbeide med andre foreninger eller institusjoner i saker av felles interesse.
- Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre offentlige instanser.
- Foreningen skal søke å ivareta natur- og miljøvernhensyn i foreningens virkeområde og i den daglige drift.
- Velforeningen er medlem av Norges Velforbund.
§ 3. Velforeningens geografiske område
- Velforeningens område er definert fra Kuggerud til Mo Vels grense ( Det vil si tom Høiby/ Sannerudsvegen)
Området er inntegnet på vedlagte kart som inngår som del av vedtektene.
§ 4. Juridisk person
Foreningen er en selveiende og frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld.
§ 5. Medlemskap
- Enhver boligeier i Austvatn kan være medlem i foreningen.
- Medlemmer som flytter ut av området kan i likhet med andre være støttemedlemmer.
§ 6. Kontingent
Årsmøtet fastsetter medlemskontingenten som innbetales innen en fastsatt frist. Kontingenten skal fastsettes på grunnlag av de utgifter foreningen har hatt som følge av utgifter til fellesskapet (faste kostnader). I tillegg kommer en forholdsmessig andel av administrasjonskostnadene.
§ 7. Årsmøte
- Velforeningens øverste myndighet er årsmøtet. Ordinært årsmøte holdes innen utgangen av februar måned. Tid og sted bestemmes av styret og bekjentgjøres med minst 4 ukers varsel. I varselet skal det også angis innen hvilken frist forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøte, skal være innsendt til styret. Innkallingen skal angi de saker som skal behandles på årsmøtet, og skal være tilgjengelig for medlemmene minst en uke for årsmøtet. Årsmøtet kan bare fatte vedtak i de saker som er satt opp på innkallingen.
- Alle foreningens medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført med det antall medlemmer som m0ter. Ingen har mer enn en stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved skriftlig fullmakt.
- Årsmøtet behandler:
- Årsmelding fra styret
- Revisorbekreftet regnskap
- Innkomne forslag
- Planer for kommende år og budsjett, herunder fastsette kontingent
- Valg av:
- leder (særskilt valg)
- fire styremedlemmer
- to varamedlemmer
- to revisorer
- valgkomite på tre medlemmer
- utsending(er) til Norges Velforbunds landsmøte (og eventuelt: til fellesutvalget for velforeninger i kommunen)
- eventuelle komiteer.
- Det velges dirigent(er) til å lede årsmøtet og en eller to referenter. Dirigent(ene) behøver ikke være medlem i foreningen.
Leder er på valg hvert år. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Ved første valg velges to styremedlemmer for ett ar, slik at to er på valg hvert år. Varamedlemmer og revisorer velges for ett år. Samtlige kan gjenvelges.
- Stemmegivning på årsmøtet med mindre annet er bestemt, skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Valg foregår skriftlig når det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan fores opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmeseddelen inneholde det antall forskjellige kandidater som skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke- foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, skal anses som ikke avgitte.
- Årsmøtets beslutninger fattes med alminnelig flertall blant de fremmøtte som er stemmeberettigede, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet.
- Revisorene og valgkomiteen rapporterer direkte til årsmøtet.
Årsmøtet kan ved alminnelig flertallsvedtak (2/3-flertall) kun fatte vedtak som faller innenfor foreningens normale formål.
§ 8. Ekstraordinært årsmøte
- Ekstraordinært årsmøte skal avholdes når styret finner det påkrevd eller når minst 10 prosent av medlemmene (evt. minst 10 medlemmer i små foreninger) kommer med skriftlig krav om det. Innkalling og avvikling følger samme prosedyre som ved ordinært årsmøte jfr. § 7. Innkallingsfristen er dog minst 14 dager.
§ 9. Medlemsmøter
- Medlemsmøter avholdes når styret finner det nødvendig og skal bekjentgjøres minst 8 dager forut. Det bør avholdes minst ett medlemsmøte mellom hvert årsmøte.
§ 10. Velforeningens ledelse (styret)
- Velforeningen ledes av et styre som er foreningens øverste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal forestå den alminnelige forvaltning av foreningen.
- Styret skal:
- iverksette årsmøtets vedtak og bestemmelser, herunder vedtak rettet mot et medlem som unnlater å betale kontingenten
- stå for velforeningens daglige ledelse og ivareta medlemmenes interesser overfor andre instanser
- forvalte velforeningens eiendeler/eiendom, herunder føre kontroll med foreningens økonomi
- etter behov oppnevne komiteer eller personer til å løse spesielle oppgaver. (F. eks. bør kursansvarlig i velforeningen være styremedlem).
- etter beste evne søke og oppfylle foreningens formål etter gjeldende vedtekter
- representere foreningen utad
- sørge for at foreningen er forsvarlig forsikret ut fra de verdier foreningen innehar og den virksomhet som bedrives
- Styret har disposisjonsrett over velforeningens midler til alminnelige administrative formål og rett til å bevilge beløp til gjennomføring av vedtak på årsmøtet. Alle utbetalinger skal attesteres av leder og kasserer for utbetaling.
Uten samtykke fra årsmøtet har styret imidlertid ikke adgang til å treffe beslutninger av større betydning for foreningen, herunder salg av fast eiendom.
- Styret holder møte når leder bestemmer eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Varamedlemmene kan møte på samtlige styremøter, men har kun stemmerett når styret ikke er fulltallig.
Alle medlemmene har rett til innsyn i protokollene fra styremøtene. Innsyn kan nektes av styret i enkeltsaker, dersom hensynet til tredjemann tilsier det eller dersom styret anser det å være til foreningens beste. Utover dette har medlemmene ikke rett til løpende innsyn i styrets arbeid mellom årsmøtene.
- Alle saker og all korrespondanse skal legges fram på styremøtet. Styrets vedtak skal protokolleres. Det skal fremgå av protokollen om vedtaket er enstemmig. Eventuelle dissenser skal protokolleres.
- Styret er beslutningsdyktig når et flertall av styremedlemmene, deriblant leder eller nestleder, er til stede. Leder eller i hans/hennes fravær nestleder, leder styrets møter. Styrebeslutninger krever alminnelig flertall blant de fremmøtte som er stemmeberettigede. Ved stemmelikhet har fungerende leder dobbeltstemme.
Et styremedlem kan ikke avgi stemme i saker hvor dette har særinteresser på tvers av foreningens interesser.
§ 11 Regnskap og revisjon
- Regnskapsåret går fra 1/1 - 31/12.
- Styret skal påse at regnskap blir fort.
§ 12. Vedtektsendringer
- Vedtektsendringer krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer, og må vedtas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte. Endringen trer i kraft umiddelbart, dersom årsmøtet ikke har besluttet noe annet. Vedtektsendringer vil(kan/skal?) aldri ha tilbakevirkende kraft. Styret skal påse at regnskap blir ført.
§ 13. Oppløsning. Sammenslutning. Deling.
- Oppløsning av foreningen kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket gjentas med 2/3 flertall. Det kan velges et avviklingsstyre.
- Foreningens formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse tilfalle det formål foreningen arbeider for å fremme.
- Sammenslutning med andre foreninger eller deling av foreningen anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning/deling og nødvendige vedtektsendringer i denne forbindelse treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtektsendring (§12). Styret skal i denne forbindelse utarbeide en plan for sammenslutningen/delingen som årsmøtet skal stemme over. Ved sammenslutning eller deling skal det innhentes samtykke fra foreningens kreditorer.
§ 14 Forholdet til annen lovgivning
I den utstrekning disse vedtekter ikke inneholder avvikende bestemmelser, skal lov om sameie av 18. juni 1965 nr. 5 komme til anvendelse.
Kommentarer til vedtektene:
Dersom medlemmene i velforeningen er sameiere i en felles gjenstand, må man følge framgangsmåten i sameieloven ved opprettelsen av vedtekter i foreningen. Dette medfører at vedtektene kun kan innføres dersom alle sameierne blir enige om vedtektene. Dersom enighet ikke oppnås kan vedtektene fastsettes ved flertallsvedtak, men de må da ha godkjenning av tingretten for a være gyldige.
§ 2. Formål og virkemidler:
Velforeningen må foreta en vurdering av om foreningen er en forening med pliktig medlemskap. I utgangspunktet er medlemskap i foreninger frivillig, og det krever et særlig grunnlag for å gjøre medlemskapet pliktig. Eksempler på slike særskilte grunnlag er opplistet i pkt. 5.1. Er medlemskapet ikke pliktig må (våre) standardvedtekter for frivillig medlemskap anvendes, og ikke disse vedtektene.
§ 5. Medlemskap:
Medlemskapet fastsettes etter det rettsgrunnlag som det pliktige medlemskapet hviler på.
For eksempel vil hver enkelt sameier utgjøre et medlem i ett sameie.
Medlemskap fastsettes ofte pr. husstand, men individuelt medlemskap brukes også, likeledes ordninger med familie- eller pensjonistmedlemskap. Det må avklares hvem som er stemmeberettiget på årsmøter hvis medlemskap regnes pr. husstand. Det praktiseres; en stemme pr. husstand, at alle som er til stede fra husstanden eller alle beboere over 16 år kan avgi stemme. Prinsipielt bør medlemskap knyttes til betalt kontingent, dvs. en stemme for hvert medlemskap. Det kan imidlertid være en fordel at så mange som mulig føler at de kan være med på å påvirke beslutningene.
§ 7. Årsmøte:
Planer med budsjett for kommende år behøver ikke gjøres omfattende, men ved å sette opp noen punkter og fordele inntekter og utgifter, vil medlemmene bli invitert til å ha noen meninger som styret kan forholde seg til.
Begrensning i hvor lenge de enkelte kan sitte med et styreverv kan bl.a. føre til at flere i området må ta ansvar i foreningen og det kan også være en hjelp til valgkomiteen!
§ 10. Velforeningens ledelse (styret):
Dette punktet er forholdsvis omfattende og kan reduseres.
Et forslag til arbeidsdeling mellom styremedlemmene står i Nærmiljøhåndboka og i kurs utarbeidet av Norges Velforbund. Hvilke funksjoner de enkelte styremedlemmer bør ha, kan variere over tid. Det er derfor ikke hensiktsmessig å vedtektsfeste arbeidsdelingen på en slik måte at det må vedtektsendringer til for å endre dette.
§ 11 Regnskap
Etter regnskapsloven § 1-2 nr. 9 har økonomiske foreninger regnskapsplikt. Dessuten har ikke-økonomiske foreninger regnskapsplikt dersom foreningen har "eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 20 ansatte" jfr. § 1-2 nr. 7. En forening er "økonomisk" dersom den driver økonomisk virksomhet. Virksomhetsbegrepet forutsetter et minstekrav til varighet og omfang. Enkeltstående salg av fast eiendom og andre aktiva, pengeplasseringer og bi-geskjefter som loppemarked, flytteoppdrag og innsamlinger, er antagelig ikke "økonomisk virksomhet" i lovens forstand. Normalt vil det heller ikke være tilstrekkelig at foreningen mer permanent driver kiosk, kafe, skitrekk, bokhandel eller andre sideaktiviteter, jf. Geir Woxholth, Foreningsrett, 2. utg., Oslo 1999, s. 50 utg.
Uansett om foreningen anser seg forpliktet til å føre regnskap etter regnskapsloven, bør foreningen holde en viss form for regnskap over inntekter og utgifter.
§ 13. Oppløsning av foreningen:
Det bør være en omstendelig prosess å oppløse foreningen. Selv om aktiviteten kan ligge nede i en lengre periode, vil det være lettere å komme i gang igjen, når man har en eksisterende forening a bygge på.
